Odd Hassel
Odd Hassel | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. mai 1897 Kristiania | ||
Død | 11. mai 1981 (83 år) Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Physical chemist, kjemiker, universitetslærer, fysiker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Far | Ernst August Hassel | ||
Nasjonalitet | Norsk | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1969) | ||
Fagfelt | Fysikalsk kjemi | ||
![]() |
Nobelprisen i kjemi 1969 |
Odd Hassel (født 17. mai 1897 i Kristiania, død 11. mai 1981) var en norsk kjemiker og nobelprismottager. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1969 sammen med Derek Barton for sin innsats for konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Mathilde Klaveness og gynekologen Ernst Hassel, og studerte matematikk, fysikk og kjemi ved Universitetet i Oslo mellom 1915 og 1920. Etter et friår i Sør-Europa dro han til Tyskland hvor han jobbet først i München og deretter i Berlin, hvor han tok doktorgraden i 1924. Faren døde da Odd var åtte år gammel, og moren oppdro barna alene. Han bodde sammen med moren til han var 35, og flyttet deretter til Blindern. I 1935 bygget han et hus på Nordberg. På Nordberg er en mindre gatestubb oppkalt etter Odd Hassel. Han var ugift, og både han og hans tvillingbror Leif led av albinisme.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Goldschmit-V-Moritz.jpg/150px-Goldschmit-V-Moritz.jpg)
Heinrich Jacob Goldschmidt var Hassels veileder på hovedfaget. Hassel samarbeidet også med Victor Goldschmidt og både far og sønn hadde stor betydning for Hassel.[3]
Hassel ble i 1925 ansatt ved Universitetet i Oslo, først som stipendiat, fra 1926 som dosent og fra 1934 som Norges første professor i fysikalsk kjemi. Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig var Hassel fengslet på Grini fangeleir. Han gikk av med pensjon i 1964.[4] Paul Rosbaud besøkte Oslo i august 1939 og møtte da Hassel og Goldschmidt. Sent på høsten var Rosbaud i Oslo og advarte da Hassel om en tysk invasjon av Norge og ba Hassel varsle norske myndigheter.[5]
Foruten Nobelprisen var han ridder av St. Olavs Orden, æresdoktor ved universitetene i København og Stockholm, og medlem av både det Kgl. Norske Videnskapers Selskab og de danske og svenske vitenskapsselskaper. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og The Chemical Society i London, og i 1957 æresmedlem i Norsk kjemisk selskap. Han fikk Gunnerusmedaljen i 1964, og samme år ble han sammen med Erling B. Johnson den første som mottok Guldberg-Waage-medaljen.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Odd Hassel, Nobelprisen i kjemi i 1969». www.mn.uio.no (norsk). Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Besøkt 12. oktober 2019.
- ^ Pedersen, Bjørn (24. september 2019). «Odd Hassel». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. oktober 2019.
- ^ Tor Dahl. «Odd Hassel». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 13. januar 2019.
- ^ Kramish, Arnold (1987). Griffen: den største spionhistorien. Oslo: Cappelen. ISBN 8202107431.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i kjemi 1969 hos Nobelprize.org
- (en) Odd Hassel hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1969
- naturfag.no biografi
- uio.no Tor Dahl: kronikk om Hassel, fra Aftenposten 1997
- «(no) Odd Hassel» i Norsk biografisk leksikon.